Det er ikke alt som står her som er sant. Det er ikke alt som står her som er løgn. Det hender tidsbegrepet er forskjøvet. “Du” er langt flere enn bare én person, og ofte kan ett enkelt “du” være resultatet av flere mennesker. Hvis du som leser dette tror at noe av det jeg skriver handler om deg, gjør det antakelig ikke det, men du kan alltids spørre meg.

I den grad jeg har noen grunnregler, er det dette:
1. Jeg svarer nesten aldri på kommentarer. Jeg synes kommentarfeltdebatter er kjedelige.
2. Jeg skriver for å skrive, ikke for å være “en blogger”. Jeg synes “blogging” er en altfor stor sekkepost til at man kan si noe fornuftig og allmengyldig om fenomenet, sånn rent bortsett fra at det stort sett er basert på enkle publiseringsløsninger.

Sjelsord.com er cirka den fjerde norskspråklige bloggen min. Den første kom i 2001 og er slettet fra verdensveven (og takk for det). En eller annen dag går jeg sikkert lei.

… og en liten FAQ på slutten:

1. Skal du skrive bok?
Antakelig ikke. Jeg har forsøkt i 15 år og fremdeles ikke fått det til, så da blir det sikkert ikke noe av. Det er greit for meg.

2. Hva stemmer du, og hvorfor skriver du ikke om politikk?
Jeg skriver ikke om politikk fordi så utrolig mange andre gjør det. Ingen med vettet i behold gidder å sette opp en pølsekiosk midt mellom 7-Eleven og Deli de Luca. Dessuten er jeg ikke tilstrekkelig interessert i politikk til å skrive noe vagt lesbart om det.

3. Hvorfor tror du at noen er interessert i det du skriver? Det er jo bare pjatt?
Jeg tror det fremdeles ikke. Jeg mistenker at jeg er mye lest rett og slett fordi folk kjeder seg. Hvilket er ok. Hva folk velger å bruke tiden sin på, er det ikke opp til meg å styre.

4. Du er ikke i overkant selvbevisst, synes du?
Nei, jeg synes i grunnen ikke det. Men det kan sikkert virke slik. Jeg blir ikke sur fordi du mener det.

5. Kan jeg rappe en av tekstene dine?
Det kan du sikkert. Men spør først.

6. Hvordan ser du ut?
Sånn.