Jeg har ikke for vane å henge meg opp i sånne kjønnsgreier, og gidder meget sjelden å bli oppgitt over pressen, selv ikke kjendispressen, men når kjendis.no klarer å skrive «nå mangler hun bare en mann å dele drømmen med» (for egen regning, det er ikke et sitat) i en sak om at Celina Midelfart har kjøpt seg hytte i Portør, har jeg bare én ting å si: se nå for helvete til å ta dere sammen.

Det er dette som er luksus og det koster nesten ingenting; jeg våknet skammelig tidlig aldeles av meg selv og var uthvilt, nå sitter jeg på senga med bena i kors og drikker iskaffe mens jeg hører at det regner, og snart blir det frokost med Centra-brød med hvitost og gult syltetøy på, sånn sett er det nesten som å være på ferie, og selv om jeg har dusjet og kledd på meg og dyttet på håret er det fremdeles et par minutter til klokka er 10; det er lørdag og jeg er nesten klar og det er fremdeles morgen.

Kjartan sover og katten har fått mat og jeg har allerede ryddet opp på kjøkkenbenken så den ser fin ut til jeg skal flotte meg med å lage juice av vannmelon og granateple, og det eneste som skal skje i mellomtiden er at jeg skal bruke 5 minutter på å høre den fjerne lyden av bildekk som pløyer seg gjennom vann mens det siver inn en frisk lukt av vått gress gjennom vinduene, bare fem minutter, og det er ren luksus og koster nesten ingenting.

Det er en kjærlighetens tid. 7-8 par jeg kjenner skal gifte seg i sommer og høst, jeg skal i 3 brylluper, utenfor alle dører svetter asfalten blandet spytt og løfter. Det er par overalt, brune hudfliker glir glatt mot hverandre på plener og gatehjørner, de unge flytter ut av hyblene og inn i leiligheter - sammen, det gås på visning, det vurderes ringer, det snakkes om barn og år som ligger lenger frem i tid enn det er mulig å se. Det er en kjærlighetens tid, om enn ikke for meg.

Sant å si har jeg mer enn nok av andre ting å beskjeftige meg med. Drømmene mine er for tiden ikke tosomme og nesten ikke engang drømmer, de manifesterer seg mer konkret, som planer, som mål. Jeg har forlatt én arbeidsgiver og gått til en annen, nå drikker jeg tre kopper kaffe fra automaten om morgenen og tar mine røykepauser i nærheten av gress, mens ingen ber meg om å produsere noe, jeg utreder i stedet, jeg mener, til høsten er det universitetet igjen (jeg tenker at dersom jeg tok 1. avdeling mest på forelesningsgrunnlag, kan jeg ta 2. avdeling på lesegrunnlag), jeg har laget en tekst som blir årets sommerlanglesning et sted, jeg har nye venner jeg liker og planer om å rydde boden, jeg tenker stadig på noe jeg ikke vet hva er, og hvis jeg får ferie noen gang, kan det hende jeg kan maile forlagsmannen etterpå og triumferende si at jeg har skrevet mer på romanen min, men alt til sin tid, ferie er ferie. For øyeblikket binder jeg meg kun til mine egne planer, til døden skiller oss ad.

En eller annen gang kommer det en tid for kjærlighet, også for meg. Men ikke akkurat nå, heldigvis. Jeg trenger litt tomrom i hjertet når det er så fullt i hodet.