Uten forvarsel er det vår, og jakkene åpnes og skjortene kneppes opp og huden er så blek og sulten. Overalt pusses og gnis og vaskes og renses det, det er et kollektivt farvel og velkommen på en gang, plutselig synes vi, vi stikker frem og leter etter solen og alle er så spørrende, så smilende, så ventende, så kåte, så lettet. Med ett er de irriterende sølepyttene forvandlet til vårbekker, alt er annerledes fordi vi vil det slik, er det nå, er det i vår det skal skje? Er det nå det skal bli bra for oss alle? Er det min tur i år?, håper alle og smiler, litt hud, et streif av sol, et murrende trykk i hjertet et sted, det kan være at det er denne gangen vi skal ha flaks.

Og alle har glemt at det alltid kommer et snøfall til før solen får endelig tak. Vi er ingenting om ikke optimister.

Jeg drømte at det plutselig var blitt enkelt. At jeg plutselig visste hva jeg trengte, og at det jeg trengte var enkelt å be om, og at jeg kunne be deg om det uten bekymring for at du ikke ville forstå - det var blitt enkelt. En klem, et knull, en kopp kakao. Små, veldefinerte enheter av behov, som å gå i en butikk og handle. Det var ikke lenger slik at jeg trengte et tonefall, en bevegelse i søvne, en tanke manifestert i en måte å gå på, alt var blitt så mye mer håndfast, og det var så godt - for oss begge, tror jeg. Jeg var helt fri og bundet til deg, og det var bare godt.

Nå er det slik, utenfor drømmen, at jeg er vanskelig å forstå, og du er nærmest umulig å be uten frykt, og det er nok derfor - hvis vi feier alle de ubetydelige detaljene vi gjerne blåser opp til side - at vi nesten ikke kan snakke sammen, at det ikke finnes noe oss, ikke venner, ikke kjærester, ikke noe som helst. Bare en skygge av et minne i kontaktlisten i telefonen min, noen gamle mailer et sted langt, langt nede i arkivet, en tanke som ikke helt finnes, men som kysser meg litt på kinnet når det en sjelden gang er slik vær som det var den gangen da vi smakte på perfeksjon (og spyttet det ut etterpå).

Jeg måtte sovne for at det skulle bli som vi ville. Nå er jeg våken og drikker kaffe latte (som du lo av) og kjæler forsiktig med et falskt minne.