Hjernen min er smartere enn meg. Denne lett absurde og likevel fullstendig sannferdige setningen min sitter ytterst på tungespissen min og leker seg idet jeg våkner.

Vi har en tendens til å tillegge kroppsdeler funksjoner, muligheter og betydninger de ikke har. Ta hjertet. Det er her all kjærligheten og sorgen sitter, ikke sant? Det er hjertet som “hopper over et slag” når vi er forelsket og som “blir knust” når vi såres. Magen med alle dens organer behandles under ett, og sies i mange tilfeller å romme intuisjonen vår, intuisjonen og den umiddelbare hukommelsen, vi snakker om “magefølelse”. Kvinnens livmor kan snakke. Den snakker helst når flere kvinner samles og drikker rødvin. Og mannens penis? Det er ikke grenser for hva den kontrollerer. Fascinerende visvas, alt sammen, men jeg våkner og er mer opptatt av at hjernen min er smartere enn meg.

Hjernen min jobber når jeg sover. Jeg føler meg ikke forbundet med hverken hjerne eller kropp i de timene hvor jeg ikke registrerer hendelsene rundt meg. Jeg’et er ikke bevisst, og således separeres jeg fra meg selv mens hjerne og kropp arbeider.

Tenk deg at du har hodepine. Det gjør helvetes vondt og du mangler smertestillende. Forblir du våken, fortsetter smertene, kanskje i timevis. Sov. Sov en time, og det hele er borte. Nærmere magi kommer du ikke. Smerte er, etter hva jeg har forstått, ikke en realitet. Når du slår tåen inn i dørstokken så det ljomer, har du egentlig ikke vondt i tåen, selv om det føles slik. Det er hjernen din som lurer deg, men den gjør det med kjærlighet for at du skal være mer påpasselig neste gang og løfte foten tilstrekkelig slik at tåen din ikke kommer i nærkontakt med dørstokken igjen. Det er meningen at du skal lære noe.

Hjernen min er smartere enn meg. Og neste gang jeg merker at den har lurt meg igjen, skal jeg være bevisst på å forstå hvorfor. Jeg våkner og føler meg lurt, men likevel klokere enn da jeg sovnet. Kanskje det er dét som er magi.

Noen ganger føles tungen min som en bakeklar gjærdeig som har hevet til dobbelt størrelse. Jeg er ikke syk, og i realiteten er tungen min akkurat like liten eller stor som den alltid har vært — jeg har bare snakket for mye om ting som ikke betyr noe, og misnøyen med dette gir meg følelsen av å ha gjæret.

Er det tvang eller trang? Synes jeg selv at jeg burde si noe, eller tror jeg at det er forventet av meg? Kvelder med altfor stor tunge får meg til å lure på når jeg sist sa noe viktig. Om jeg har noe viktig å si i det hele tatt, eller om jeg rett og slett bare ikke kan.

- Fortell meg om en av drømmene dine, sa han, og tenkte ikke på de bisarre filmene som av og til går på kino i hodet mitt når jeg sover, men de animerte idéene jeg har om hvordan alt kunne vært. Disse ideene som med sine ønsker om en virkelighet som ikke finnes kanskje sier noe om den virkeligheten som allerede er reell. Jeg klarte ikke å svare på spørsmålet. Tungen min var allerede for stor, og jeg kunne ikke snu. Det er en selvoppfyllende profeti — nei, det er et selvforsterkende idioti, når pisspreiket først har begynt, er det vanskelig å slutte. Han fikk ikke vite noe som helst.

Men så har vi det merkeligste av alt: jeg liker tullprat. Jeg tør nærmest påstå at jeg elsker det. Det finnes nemlig tullprat med kvalitet. Jeg blir så lykkelig av å drikke meg småfull og snakke i timevis om ting som er så ubetydelige at jeg nesten er sikker på at ingen andre har snakket om det før meg, jeg ler helt ned i tærne og kan huske fragmenter i evigheter — en gammel samtale spilles av i hodet mitt mens jeg sitter på trikken, og jeg ler og ler. Høyt. Og så, plutselig — blir tungen min for stor.

Jeg har alltid hatt en idé om at alt det vi forakter sterkest, finnes i oss selv, og noen ganger ligger foraktelsen som en skygge av kjærligheten. Slik går det til at jeg hater meningsløst tullprat. Jeg har aldri evnet å småpludre med ukjente, og det er i sannheten et pussig paradoks at det for meg er en forutsetning å kjenne de menneskene jeg skal snakke om ingenting sammen med. Men ingenting blir likevel noe når man mellom hvert punktum kan skimte små partikler av historikk og gammel latter. Ingenting er ingenting når det fra før finnes ingenting, så klart. Når det ingenting som kunne vært noe likevel blir ingenting, gjærer tungen min fort. Jeg har feilet, og jeg er skamfull.

Der satt jeg, en helt vanlig kveld, med en drøm jeg ikke kunne forklare fordi tungen min var så stor. Nå drømmer jeg det annerledes til neste gang noen spør.

Disclaimer-aktig sak: Jeg er dessverre ikke engang i stand til å formulere så mye som et postkort for tiden. (Jeg sverger; tidligere i dag feilstavet jeg “permer” mens jeg skrev for hånd.) Konsekvensen av dette er åpenbart at jeg ikke er i stand til å oppsummere våseåret 2004 på en ikke-forhåndsdefinert måte, ergo stjal jeg den memegreia halve bloggeverdenen har benyttet seg av. Sist sett hos plastmamsen.

1. Hva gjorde du i 2004 som du aldri har gjort før?
Jobbet i bokhandel. Kjøpte sofa. Danset på danskebåten (haha). Inviterte til cocktailparty med bartender og greier.

2. Holdt du nyttårsforsettene dine, og vil du fortsette å holde dem i år?
Jeg hadde vel strengt tatt ikke noen nyttårsforsetter, så svaret kan være ja eller nei — alt ettersom hvordan man ser det.

3. Ble noen som står deg nær mor/far?
På sitt vis kan man jo si at Varog står meg nær, så — ja. Han fikk en datter, A묡.

4. Døde noen som står deg nær?
Nei.

5. Hvilke andre land enn Norge besøkte du?
Sverige, Danmark og Frankerriget (jubel!)

6. Hva ønsker du deg i 2005 som du ikke hadde/fikk i fjor?
Mo’ money, mo’ sex, honey.

7. Hvilken dato vil du huske best, og hvorfor?
Den helgen jeg ikke orket å forlate huset fordi jeg var så jævlig skuffet over menneskeheten. (Det er faktisk helt sant. Men jeg skjerpet meg og ble mindre melodramatisk innen helgen var over.) I tillegg: bursdagsfeiringen min.

8. Hva er det største du oppnådde?
Vet du hva? Jeg tror faktisk ikke jeg oppnådde noe som helst i 2004. Dette er sannsynligvis en av årsakene til at jeg gjerne kaller 2004 et svært så kjedelig og begivenhetsløst år.

9. Hva er den største fiaskoen?
Tja. Det var mye jeg ikke maktet å få inn i skallen i fjor heller. Vi får se om det går bedre med tiden. Jeg tviler litt.

10. Har du vært syk eller skadet?
Neh. Kuttet fingeren min i blenderen og måtte sy noen sting, men det var ikke akkurat noe å skrive hjem om.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Sofa. Så kjedelig er jeg.

14. Hva brukte du mest penger på?
Husleie, låneutgifter, mat, sigg, sofa, kaffe. I tillegg brukte jeg et overraskende høyt beløp på alkohol.

15. Hva gjorde deg virkelig, virkelig, virkelig glad?
En tjuvplukket blomst (meget vittig). Menn i smoking! En samtale som ble avsluttet bare fordi søvnen kom. Mums, på generelt grunnlag. Katten! Strandhogg utenfor Bergen. Frankriketuren. Opptil flere SMS-er og mailer. Et øyeblikks komplett ro. Klining i sola.

16. Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2004?
øøøh. Jeg klarer ikke å komme på noen, så da gir vel svaret seg selv.

17. Sammenlignet med samme tidpunkt i fjor, er du …
Lykkeligere eller ulykkeligere? Kanskje ulykkeligere, men det høres så voldsomt ut — spesielt siden jeg ikke er ulykkelig. Roligere, tror jeg er mer dekkende.
Eldre eller klokere? Klokere.
Tynnere eller tjukkere? Helt lik.
Rikere eller fattigere? Fattigere.

18. Hva gjorde du for lite av?
Gråt.

19. Hva gjorde du for mye av?
Grublet på ting som ikke var noe å gruble på.

20. Hvordan feiret du jul og nyttår?
Jul sammen med mamma, søster, tantebarn og svoger, nyttår med mumsen, Anja og Arne.

22. Var du forelsket i 2004?
Neh. Betatt opptil flere ganger, men det skal mer til for at jeg virkelig forelsker meg.

24. Hva så du helst på TV?
Extreme Makeover! Jeg elsker umoral.

25. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei. Jeg misliker kanskje noen nye mennesker, men på den annen side liker jeg noen nye også, så det jevner seg ut.

26. Den beste boken du leste?
Stadig dette spørsmålet … jeg tror vi får si “We the Living”, Ayn Rand.

27. Hva var den største musikalske åpenbaringen?
I.k.k.e.n.o.

28. Hva ønsket du deg - og fikk?
Sofa?

29. Hva ønsker du deg - men fikk ikke?
DumDum-konsert.

30. Den beste filmen du så?
Uno! Fine, fine, fiiine filmen.

31. Hvordan feiret du bursdagen din?
Egentlig bestemte jeg meg for å bruke denne memegreia bare for å nok en gang kunne skrive “med cocktailparty og menn i smoking i leiligheten min!”

32. Hvilken enkeltting ville ha gjort hele fjoråret mer tilfredsstillende totalt sett?
En løgn mindre.

33. Hvordan beskriver du din egen klesstil i fjor?
Tja, den er vel stort sett slik den har vært siden jeg la freakertendensene på hylla i -94 eller så: avslappet.

34. Hva holdt forstanden oppe?
Kunstnerkaaken, mumsen og troen på meg selv.

35. Hvilken kjendis likte du best?
Will Smith i “I, robot” (Få!)

36. Hvilen begivenhet opprørte deg mest?
Det tror jeg ikke jeg skal si noe om, men jeg kan si dette: hele greia føkka rundt med en av de få tingene jeg alltid har trodd på.

37. Hvem savner du?
Pappa.

38. Hvem var den beste nye personen du ble kjent med?
Marius.

39. Hvilken nyttig erfaring har du gjort deg?
Mer hjerte og mindre hjerne er ofte løsningen.

40. Sitér en sangtekst som oppsummerer året?
There’s gotta be more to life
than chasing down every temporary high
to satisfy me

Vi sier det slik: 2005 kan stort sett bare bli … mindre kjedelig.