(Ja, det hender innimellom at den vanligvis musikkmessig totalt uinteresserte frøken tourett blir besatt av en låt eller sju.)

Petter: Fredrik Snortare och Cecilia Synd

H䲠kommer Fredrik Snortare han glider med stil
Han har en glassig kvart plus en leasad bil
Han har kontakter med vakter, krogpersonal
Hela Stureplan Berns, Riche, Kharma, Spy Bar
Han k䮮er r?, alla balla coola som finns
Han 䲠som fisken i vattnet han 䲠Stockholms prins
Han f䬬er brudar på rad han jagar ass
Han 䲠en stekare, glidare, en kille med cash
Han har flickor over allt, krossar hj䲴an på rutin
Men bara en som krossar hans, och hennes namn 䲠kokain
F?an 䲠fast, tagen har ett kraftigt beg䲊Och det finns ingenting h䲠som stoppar Fredrik från att vara k䲊Och varje kv䬬 䲠han på plats, i bar och salong
F?an finns d䲠det h䮤er, d䲠det finns hålligång
Han 䲠k䮳lom䳳igt st? egoistisk och kall
Och inget ont anande n䳴 om vad som komma skall

Så

H䲠kommer Cecilia Synd, hon 䲠sp䤠och smal
S?om socker, har sin oskuld kvar
Hon l䳥r Veckorevyn, diggar popul䲠musik
Vill bli modell f?litz, g䲮a gifta sig rikt
Hon gillar killar med deg, som har flashiga kneg
Har aldrig provat nån drog, men vill inte vara feg
Har ett falskleg i fickan som hon fick h䲯mdan
Trixar till sig hos en kompis och tar pendeln till stan
På samma klubb, dansgolv och bar
Står Fredrik Snortare i baren n䲠han drar en kommentar
Cecilia rodnar till, hon kan knappt fatta ord
Han glider slickt fram till henne, de slår ner sig vid ett bord
Nyss fyllda sjutton år, fylld med dr?r om allt
Det 䲠nåt som Fredrik f?år, han kommer spela det kallt
Han kommer gnata och tjata tills hon ligger på rygg
Och like koks i hennes snok så hon k䮮er sig trygg

Ah
Fredrik Snortare
Hey yo, vad h䮤er i kv䬬
Ah shit
Cecilia Synd
Hey yo, vad h䮤er i kv䬬

Historien rullar på, går till tårar från skratt
F?ecilia blev f?skad men fick nobben samma natt
Fredrik bara drog till n䳴a brud och s䮧
Han kunde ringa någon gång då han var h?ch b䮧
Så klart hon st䬬de upp f?ennes hj䲴a slog hårt
Fast hon visste att han bara kom n䲠han var full och kåt
Hon b? ta lite mer, b? dra lite mer
B? sakta gå ner, hon b? g䮧a med fler
Fredrik snorta på tills hans pump sa stopp
Och Cecilia Synd fick HIV i sin kropp
Det 䲠både ve och skam att varken nån av dem finns
Det h䲠䲠en Stockholmssaga om ett par jag minns

Fredrik Snortare
Cecilia Synd
Det h䲠䲠Stockholmssaga om ett par jag minns
Så kann det gå
Det h䲠䲠Stockholmssaga om ett par jag minns
Peace

Bratt nedoverbakke, altså. Ikke at det går nedover, det går heller oppover, men farten er høy, og jeg tråkker ikke engang. Jeg sitter på og har det moro. Etter den korteste lange vinteren i manns (kvinnes, kanskje) minne er det så vår at jeg nærmest kan se grønnfargen bli sterkere for hvert minutt. Har hatt en usedvanlig festlig og hyggelig aften på et grunnlag jeg tidligere neppe ville forestilt meg at jeg kunne ha det gøy. Alt hva man lærer.

Etter en tids intens forvirring og grublerier føler jeg ikke lenger trang til at byen må stilne. Jeg har vært tilhenger av ærlighet i lange tider, og nå mer enn noensinne. Jeg elsker løste floker. Det er vår, for pokker, og det ser ut til at jeg har startet den nye årstiden med å legge til én til vennetotalen min. Det er ikke så rent lite, skal jeg si dere. Velkommen — du vet hvem du er. Det er meg en glede å ha deg her :)

Det første jeg kan huske at jeg leste, var det ikke jeg som leste selv. Jeg husker solen som varmet gjennom vinduet og gjorde det lakkede tregulvet varmt og mykere enn på vinterdager, og der lå vi med hodene mot hverandre, pappa og jeg, og med Huckleberry Finn i midten. Jeg var sta, så selv om jeg ikke kunne lese på egenhånd ennå, insisterte jeg på at boken skulle ligge riktig vei for meg, og dermed opp-ned for pappa. At teksten i tillegg var på tysk og måtte simultanoversettes, førte nok til at mange av Huckleberry Finns eventyr ble gjenfortalt etter pappas hukommelse mer enn de ble virkelig lest rett opp fra de lett gulnede boksidene, men jeg husker det som uendelig godt, trygt og spennende på én gang.

Huset jeg vokste opp i, var fylt til randen av bøker. Min var var en ekte bibliofil. Mye av barndommen min ble tilbrakt med hodet i støvete kasser i forkant av loppemarkeder og auksjoner, hvor jeg hang etter pappa i jakten på bokskatter til en billig penge. Han var samler, entusiast og pefeksjonist i sin bokverden. Hele barndommen min lukter gammelt papir. Til tross for dette er jeg neppe den i verden som har lest flest gamle verker. Det er mer de gamle bøkenes være som tiltaler meg. Selv liker jeg mest moderne litteratur, gjerne norsk, selv om det er mye virkelig elendig samtidslitteratur i dette landet. Engelske og amerikanske ting er ofte bedre. Jeg tiltrekkes ofte av forfattere som skriver diamentralt forskjellig fra hvordan jeg selv merker at jeg bygger opp en tekst, som forteller på en annen måte, legger vekten på andre ting. Kanskje fordi det er der jeg har mest å lære. Også liker jeg gammel poesi. Wordsworth. Poe. Yeats. Frost.

Noen ganger tror jeg at jeg liker tanken på bøker bedre enn jeg liker bøkene i seg selv. De virker så konstante, så endelige. De har en slags bombastisk kvalitet hvor ingenting kan slettes eller trekkes tilbake som jeg er rent forelsket i. Lagt kort ligger, i så måte, og det er ikke så ofte dét skjer i verden lenger.

Jeg er på jakt etter Det Ultimate Kurset. Jeg tror ikke det kan tas på kveldstid et par timer i uka slik som fransken, jeg ser mer for meg at det må være en slags bootcamp-greie som varer så lenge det er nøvendig. Antakeligvis vil det inneholde minimum følgende faktorer:
* Meditasjon med koan
* Opplæring i bruk av samuraisverd
* Ukentlig auradrenasje
* Daglige samtaler med Dr. Phil (dåktår Piiil)
* Chakramassasje med oransje lys
* Diett bestående av hirse og vann
* Fjernsynsglaning etter Clockwork Orange-metoden
* Vandring på glødende jern (kull er for pyser)
* Maksimalt 30 minutters søvn per natt, fortrinnsvis på spikermatte
* Hanggliding med lommetørkle og gåsungekvist

Etter, tja, kanskje fire-fem uker med dette, vil jeg være Klar. Jeg vil ha et sinn som er klart for Ny Forståelse. Jeg vil endelig være beredt til å ta inn Viktig Informasjon. Jeg vil være en nyformatert harddisk, og så kan de røpe hemmeligheten, de kan forklare meg det fordi jeg endelig er på et stadium hvor jeg har de rette forutsetninger for å motta informasjonen — jeg kan få vite Hvordan Menn Tenker.

Jeg har en følelse av at ting ikke vil bli like morsomme og søte lenger etter eksamen, men pytt. Hvor melder jeg meg på?

De siste par dagene har jeg gått mye rundt og tenkt på dette med venner og deres funksjon. Tankerekken startet uten at jeg egentlig merket det selv, med en uskyldig bemerkning fra Et Nytt Menneske om min åpenhjertighet i forhold til vennene mine. Jeg hadde aldri tenkt på det som åpenhjertighet før.

Det finnes mennesker i hvis bilde man selv blir en bedre person. Mennesker som holdt ut gjennom den første, usikre fasen hvor man forsøker å konstant være som man er på sitt beste og godtok og omfavnet det uten betenkeligheter da det en dag viste seg at bildet var litt mer intrikat. Og fra denne helt spesielle kjærligheten vokser evnen til å bry seg om det som ellers ikke virker viktig, fordi det er viktig for noen en er glad i. Selvfølgeligheten i å forsvare andre i alt, ikke fordi de har oppført seg riktig og logisk og velfundert, men fordi de er ens venner, og venner av det riktige slaget. Nødvendigheten av å beskytte.

I natt drømte jeg at alt raste sammen, og vennene mine forlot meg med sinte blikk og ansikter av manglende forståelse. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde noe igjen å stå på, og jeg falt. Falt og falt og falt til jeg våknet og husket at virkeligheten var langt tryggere.

Jeg tror ikke på at én person kan være nok for noen, men med en liten håndfull gode mennesker kan man selv få lov til å være alle og alt man er, og dermed blir man også mer. Jeg har ingen personlighetsfliker til overs, og har således antakelig hatt langt mer flaks enn de fleste. I love you all, vennetryner. Mer enn dere vet.